{"id":3180,"date":"2020-06-03T11:08:59","date_gmt":"2020-06-03T11:08:59","guid":{"rendered":"https:\/\/no.staging.alfredberg.com\/fool-me-once\/"},"modified":"2020-06-03T11:08:59","modified_gmt":"2020-06-03T11:08:59","slug":"fool-me-once","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/no.staging.alfredberg.com\/sv\/fool-me-once\/","title":{"rendered":"\u201cFool me once \u2013 shame on you, fool me twice \u2013 shame on me\u201d"},"content":{"rendered":"\n
Investorer har normalt en del av portef\u00f8ljen i lange internasjonale obligasjoner for \u00e5 motvirke fall i aksjemarkedet. Dette har v\u00e6rt selve ryggraden i portef\u00f8ljen \u2013 den delen som holder deg oppe n\u00e5r alt annet faller. Men de siste m\u00e5nedene har ikke avkastningen i obligasjonsfond v\u00e6rt slik den pleier i kriser. De lange obligasjonsfondene virket ikke som f\u00f8r. Vil de virke i neste krise?<\/p>\n\n\n\n
Omvendt avkastning?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
I mars observerte vi et underlig m\u00f8nster. Samtidig som aksjemarkedet falt kraftig, falt ogs\u00e5 mange lange internasjonale obligasjonsfond kraftig. Fasiten viser at flere lange obligasjonsfond med utstedere av h\u00f8y kvalitet (investment grade) falt mellom 8% og 15% fra topp til bunn. Tilsvarende falt den brede globale obligasjonsindeksen Barclays Global Aggregate Corporate med 12,4%. Det normale m\u00f8nsteret var brutt. Lange obligasjoner virket ikke lenger som nedsidebeskyttelse. <\/p>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\n
Falsk trygghet i internasjonale obligasjoner<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Vi sendte i november ut nyhetsbrevet \u00abFalsk trygghet i internasjonale obligasjoner?\u00bb (link nederst). Her stilte vi sp\u00f8rsm\u00e5let om lange internasjonale obligasjonsfond ville gi den nedsidebeskyttelsen de vanligvis har gitt? N\u00e5 vet vi svaret: De gjorde ikke det.Vi v\u00e5get ogs\u00e5 p\u00e5standen om at norske investorer hadde flaks. Norske renter var h\u00f8ye og kunne falle \u2013 det ville gi nedsidebeskyttelse ved en \u00f8konomisk krise. N\u00e5r renten er 0 eller negativ er det grenser for hvor mye renten kan falle. N\u00e5r renten faller mindre, gir det mindre kursgevinst, og dermed mindre nedsidebeskyttelse. I mars fikk vi dessverre mer rett enn vi h\u00e5pet. Figuren under viser hvordan renten falt i ulike omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\n
Det er en tydelig sammenheng mellom renteniv\u00e5et f\u00f8r fallet og hvor mye rentene falt. I omr\u00e5der der rentene var h\u00f8ye, s\u00e5 falt de mest. Alts\u00e5 fikk vi best nedsidebeskyttelse i USA og Norge. I Europa var nedsidebeskyttelsen liten. Siden globale rentefond normalt inneholder 25-50% obligasjoner p\u00e5 europeisk rentekurve bidro dette til \u00e5 redusere nedsidebeskyttelsen i globale rentefond betydelig.<\/p>\n\n\n\n
Riktig kurve ga sikring<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
Ser vi p\u00e5 fasiten var det ikke likegyldig hvilken rentekurve man var eksponert p\u00e5. Figuren under viser avkastningen i fondet Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration, sammenliknet med aksjeavkastningen p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, i 2020.<\/p>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\n
Dette fondet har 7 \u00e5rs rentedurasjon p\u00e5 den norske<\/em> rentekurven. Mens mange lange internasjonale obligasjonsfond har negativ avkastning i 2020, har posisjoneringen p\u00e5 norsk lang rentekurve gitt sv\u00e6rt hyggelig avkastning. Samtidig som Oslo B\u00f8rs er ned ca. 20% i 2020 er Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration opp solide 6,5%*. Lang norsk<\/em> durasjon har fungert som sikring mot fall i aksjemarkedet.<\/p>\n\n\n\n
Potensialet tatt ut?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
I skrivende stund har norske renter kommet mye ned. Er potensialet for fall i norske renter, og dermed nedsidebeskyttelsen, tatt ut? Vi tror ikke det. Norske lange renter er positive med god margin og kan falle ved nye kriser. Norske renter har ligget over EUR renten, men det blir stadig vanskeligere \u00e5 argumentere for en vesentlig h\u00f8yere rente i Norge enn i Eurosonen. Ved inngangen til en real\u00f8konomisk krise vi ikke kjenner varigheten eller dybden av, er det derfor viktig \u00e5 v\u00e6re riktig plassert.Misforst\u00e5 oss rett. Vi mener ikke at man b\u00f8r \u00f8ke eksponeringen i lange obligasjoner n\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5let man b\u00f8r stille seg er snarere hvor<\/em> man b\u00f8r ha rentedurasjonen. Norske investorer b\u00f8r ha lang rentedurasjon p\u00e5 en rentekurve som kan falle. Vi holder fortsatt en knapp p\u00e5 den norske rentekurven. Den gir fremdeles nedsidebeskyttelse.<\/p>\n\n\n\n
Er mer enn 100 mrd. kroner feil plassert?<\/strong><\/h3>\n\n\n\n
En balansert obligasjonsportef\u00f8lje b\u00f8r ha en andel kort durasjon, medium durasjon og lang durasjon. Fondsstatistikken fra Verdipapirfondenes forening viser at norske kunder har mer enn 100 mrd. kroner i lange internasjonale rentefond med begrenset rentebeskyttelse og lang kredittdurasjon. Hvilken rentekurve man velger vil ha avgj\u00f8rende betydning for om man f\u00e5r nedsidebeskyttelse og oppn\u00e5r selve hensikten ved \u00e5 ha lang durasjon. Er tiden inne for en ny vurdering? Som kjent er det en d\u00e5rlig strategi \u00e5 g\u00e5 i den samme fellen to ganger.Link til nyhetsbrev november 2019: \u201cFalsk trygghet i internasjonale obligasjoner?\u201d<\/a><\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/no.staging.alfredberg.com\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/06\/Avkastning-globale-obligasjoner-i-2020-1024x601-1.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/no.staging.alfredberg.com\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/06\/5-a\u030ars-swaprenter-1024x712-1.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/no.staging.alfredberg.com\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/06\/Avkastning-i-2020-1024x710-1.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/no.staging.alfredberg.com\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/06\/Forvaltningskapital-i-Alfred-Berg-Nordic-Investment-Grade-Long-Duration-1024x661-1.png\")
<\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"